HTTP://ISABELLJACOBSEN.BLOGG.NO

Jeg elsker lykke, og jeg hater følelsen jeg har nå. La meg beskrive nærmere ;

Lykke er når du våkner glad, og kjenner at idag blir en bra dag. Du står opp, dusjer, fikser deg og drar ut med et smil om munnen. Du finner en 100lapp på bakken rett utenfor huset, nabokvinnen som går forbi deg smiler og sier ; Hei,Hei Solen skinner, og du får meld fra en person du likerveldig godt og h*n lurer på om dere skal finne på noe idag.

Mitt liv ; Jeg våkner, ser ut i det mørke rommet og trekker dyna over hodet igjen. Etter et par timer manner jeg meg opp til å stå opp å dusje. Huden min er mer uren enn noen gangnår man trodde ansiktet mitt ikke kunne bli verre. Jeg går ut, med regnejakke ofc, sjekker kontoen ; Saldoen er 0.00,-  Det kjører en falleferdig merce sakte forbi med en svart, ekkel mann inn i. Jeg får meld, og tror det kanskje er <3, men langt ifra, det er en drittmeld fra et drittmenneske som også har et dritt liv. Jeg går tilbake, å legger meg igjen.

Idag har jeg levd 7250 dager, som vil si at jeg er 19 år, 44 uker og 2 dager gammel. Jeg har opplevd 5, 29 februarer som igjen er rimelig kult.

En dag satt jeg med noen venner å snakket, til en av dem sa ;  ”Jeg lurer på hva man er når man er mellom 20 og 30, er man gutt eller mann da ?” Da kom jeg til å tenke på at 20 årsdagen min nærmer seg med stormskritt nå, mens jeg kjente grøsningene oppover ryggen kunne jeg ikke dy meg selv og til slutt poppet spørsmålet opp i hodet mitt ; Er jeg jente eller dame? Jeg er i alle fall ikke tenåring lenger, noe jeg egentlig har merket fra jeg var 18.

Hittil har livet mitt stått stille en lang periode, det er ikke hva jeg vil kalle det positivt. I en alder av 20 bør man kanskje funnet drømmejobben, drømmekjæresten og ikke minst flyttet langt vekk fra foreldrene sine. Jeg derimot, har ikke jobb atm, er singel og bor hos mamma. Hvis jeg fortsatt kan si det etter fylte 30, så please skyt meg.

Jeg ser så mange rundt meg, de har allerede startet på livet. De sitter der med baby, fast følge og til og med hus. Jeg vet, eller jeg syns det er ungt i en alder av 20, men tenk om ting alltid kommer til å stå stille for meg ? Er jeg den eneste som ikke finner kjærligheten i livet mitt ? Fordi tro meg, det er ikke mangel på leting! Kanskje letingen min er for diskre, kanskje jeg burde legge ut en annonse på finn? Eller ebay?

Når er man for gammel til å føle seg ung, eller for ung til å føle seg gammel ?

Jeg har sånn 1000 spørsmål i hodet mitt for tiden, spørsmål som ingen ser ut til å finne svar på. Det er kanskje derfor jeg ikke har blogget så mye. Dere har spurt om jeg lever, noe jeg gjør, jeg har savnet å blogge veldig mye men man finner liksom ikke seg selv ved å blogge heller.